Kontext

Kunnskap uten handling er like håpløst som handling uten kunnskap.

Biodrivstoff mellom mat og energiforsyning

Behov for økonomisk vekst, reduksjon av klimagassutslipp og sikker forsyning av energi gjør at store vestlige aktører i dag satser på fornybar energi. Det gir opphav til et dilemma mellom drivstoff og matforsyning.

Fossil energi er hovedkilden til utslipp av klima gasser, som er en driver av økningen av den gjennomsnittlige globale temperaturen. For å hindre en økning i gjennomsnittstemperaturen på 2 grader har FNs klimapanel i flere rapporter slått fast at en satsing på fornybar energi er nødvendig. Panelet foreslår politiske tiltak som øker prisen på fossil energi relativt til kostnaden på fornybar energi. Selv uten slike tiltak bidrar stigende priser på olje og gass til at fornybar energi tvinger seg fram, og både EU og USA arbeider nå med teknologisk utvikling på dette området. Et av svarene er biodrivstoff.

(Denne kronikken ble skrevet sammen med Margaret Eide Hillestad, og kom på trykk i Bondebladet 29. november 2012)

Amerikansk uavhengighet på biodrivstoff
USA dekker i dag 55 prosent av sitt behov for råolje gjennom import. Økt bruk av biodrivstoff er et av tiltakene på veien mot å bli uavhengige av oljeimport på lang sikt. For å nå dette målet skal en ta i bruk samme areal hvor det i dag produseres matvarer, til å produseres biodrivstoff: En kan (til nå teoretisk) høste mat to ganger, og la den tredje avlinga brukes til biodiesel og bioetanol. Dette er mulig fordi energivekster ikke trenger å inneholde vitaminer, mineraler og proteiner, men kun energi. Videre ønsker amerikanske forskningsmiljøer å gjøre fotosyntesen mer effektiv gjennom å forbedre bladenes struktur med 40 prosent, slik at solenergien kan brukes mer effektivt.

Til nå er det satset på utdeling av midler over landbruksbudsjettet, Farm Bill, til landbruksuniversiteter for å realisere disse planene. I tillegg er det pålagt ambisiøse mål for innblanding av bioetanol i drivstoff, og satt i gang statlig subsidiering av både økt produksjon og økt forbruk av biodrivstoff.

USA er gjerne gode på storstilte satsinger, og IEA anslo tidligere i november at USA kan bli selvforsynt med energi allerede i 2035. Dette skyldes ikke biodrivstoff, heller ikke energieffektivisering, men at USA allerede i 2020 kan være en av de største oljeproduserende nasjoner. Her ser vi et eksempel på at de høye oljeprisene ikke fører til bærekraftig omstilling, men satsing på ukonvensjonell oljeutvinning.

Europeisk uavhengighet
EU har også en strategi for å gjøre Europa uavhengig av importert fossil energi og redusere behovet for å bygge nye atomkraftverk. I 2009 bestemte EU seg for at innen 2020 skulle 10 prosent av energi til transport hentes fra fornybare kilder. 90 prosent av denne energien ville sannsynligvis være basert på førstegenerasjons biodrivstoff, nemlig mat. Dette ble fulgt opp med nasjonale påbud.

I et nytt forslag i år foreslår kommisjonen å begrense andelen til 50 prosent. Årsaken er økte bekymringer om hvor klimavennlige biodrivstoff er, og usikkerhet om effekten økt produksjon vil ha på global matforsyning.

Mat på tanken
Problemet er at hoveddelen av førstegenerasjons biodrivstoff er basert på mat, eller må dyrkes på områder som kunne vært brukt til matproduksjon. I 2011 gikk 40 prosent av amerikansk maisavling til etanolproduksjon, noe som gjorde at 15 prosent av verdens maisproduksjon havnet som drivstoff. Pellets og annen biomasse utgjør kun en liten del av kildene til biodrivstoff. Dermed betyr fornybar energi økte matpriser og økte utslipp av klimagasser når nye landområder ryddes til matproduksjon. Fornybar energi på bekostning av matproduksjon er dermed ett av dilemmaene verdenssamfunnet må håndtere for å unngå en for varm klode.

Politisk løsning
Det må derfor utvikles politikk som gjør det mulig å regulere bruken til biodrivstoff slik at når prisene kommer til et visst nivå, så kuttes innblanding av biodrivstoff. Slik kan biodrivstoff opprettholde et gulv i markedene når etterspørsel til mat er svak, samtidig som verden får en større totalproduksjon. Da kan biodrivstoff fungere som en buffer for verdens matforsyning og vi kan skape vinn-vinn situasjoner. Men dette krever ny tenkning rundt internasjonale handelsavtaler, med større fokus på global regulering.

Utviklingen av andre generasjons biodrivstoff, basert på trevirke, treavfall og andre bioressurser som ikke kan spises, er løsningen på lang sikt. Borregård i Østfold viser allerede vei med biokjemi basert på grantømmer som blant annet produserer klimavennlig bioetanol. Norge har satt seg mål om at biodrivstoff skal utgjøre minst 3,5 prosent av alt drivstoff i Norge, og har dermed en rolle å spille i løsningen av dette dilemmaet. Har vi lov å håpe på en sterk satsning på andregenerasjon biodrivstoff, eller har petroleumssektoren for stor plass i norsk økonomi til at noen vil ta de nødvendige grep?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: