Kontext

Kunnskap uten handling er like håpløst som handling uten kunnskap.

Slipp bonden fri – eller; bør vi lære av Danmark?

«Slipp bonden fri» er blitt et begrep for en deregulert landbrukspolitikk der eiendomsregelverk fjernes og begrensninger på størrelse oppheves. Slik skal enhetene bli større, og de offentlige utgifter mindre. Argumentet er at de gjenværende bønder endelig vil få lønn for strevet, mens de overflødige må legge ned og ta seg jobber i andre deler av økonomien. Men er erfaringen den at deregulering gir bonden bedre lønnsomhet og samfunnet mindre kostnader?

Innenfor rammene av den felleseuropeiske landbrukspolitikken har danskene med årene liberalisert sitt eiendomsregelverk og opphevet direkte begrensninger på størrelse. Dette har bidratt til en kraftig strukturutvikling: Fra 1982 har antallet bruk blitt mer enn halvert til dagens rundt 40.000. Gjennomsnittlig driftsstørrelser i samme periode har økt fra 27 melkekyr, 62 purker og 180 dekar korn til henholdsvis 139 melkekyr, 902 purker og 510 dekar kornareal. Disse tallene skjuler en stor spredning, siden over halvparten av gårdsbrukene drives på deltid, og produksjonen er konsentrert på de største gårdene: Den største tidelen dyrker derfor over 40 prosent av kornet og dretter opp mer enn 40 prosent av slaktegrisene. I 2011 leverte de omtrent tre ganger så mye melk, høstet åtte ganger så mye korn og drettet opp tjue ganger så mange svin som norske bønder.

(Innlegget er skrevet sammen med Christian Anton Smedshaug, og sto blant annet på trykk i Klassekampen 7. februar 2013)

Danskene har et av Europas mest endringsvillige jordbruk med dyktige bønder og sterk produksjonskultur. Om noe land skulle lykkes med å sette bonden fri fra størrelsesbegrensninger, så er det Danmark, med gode naturgitte forutsetninger for landbruksproduksjon.

Til tross for store enheter og stor produksjon har ikke lønnsomheten fulgt med. Fra 2007 til 2010 gikk det danske landbruket som helhet med underskudd hvert år, noe som vil si at danske bønder i snitt ikke kunne ta ut lønn for eget arbeid disse fire årene. Resultatene var ikke mye bedre i 2011 og 2012. Selv med gjennomsnittlig EU-støtte på 7,5 milliarder kroner i siden 2007, har vederlag til eget arbeid og egen kapital i snitt for disse seks årene vært på minus 923 millioner. Et av Europas mest deregulerte jordbruk taper penger i markedet, og må ha støtte, men selv da kommer de ikke i pluss.

Dette problemet har vært kjent lenge i Danmark, og for å bedre lønnsomheten har danske bønder søkt å ta ut stordriftsfordeler, og politikerne har fjernet begrensningene på størrelse. Tallmaterialet tyder på at større gårder i snitt har noe bedre netto driftsresultat enn mindre. Men denne tendensen er ikke større enn at mindre bruk kan like god lønnsomhet som større. Sagt med andre ord, størrelse er ingen garanti for suksess, men kan også gi store tap og store svingninger i resultatene fra år til år, særlig i situasjoner med nedgangskonjunktur.

Hvordan kan de danske bøndene holde det gående? Her som mange steder ellers i samfunnet er det gjeld som har erstattet lønnsomheten. I 2011 var den totale gjelda på 343 milliarder danske kroner, med et gjennomsnitt for gårder drevet på heltid på 21,7 millioner kroner. Dette utgjorde fire og en halv gang av total inntekt fra produksjonen i 2011, altså at hele produksjonsinntekta fra fire og et halvt år måtte dekke hele gjelda. Renteutgiftene utgjorde 15 prosent av produksjonsinntektene. Til sammenligning utgjorde driftsrelatert gjeld 1,8 ganger årlige produksjonsinntekter i Norge og renteutgiftene fem prosent.

Den danske erfaringen lærer oss at investeringer i større produksjon må gjøres på bakgrunn av reelle stordriftsfordeler og en maktbalanse i markedet som kan gi økte inntektsmuligheter for bonden. Danske bønder har i perioden med sterk vekst i størrelse fått lavere lønnsomhet og måttet basere driften på økende gjeld og store underskudd på drifta. Det har ikke vært til gavn verken for bonden eller samfunnet.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: