Kontext

Kunnskap uten handling er like håpløst som handling uten kunnskap.

Hvordan fordeles mandater ved stortingsvalg?

Demokrati er som vi alle veit vanskelig på flere plan – ikke minst når en snakker om praktisk gjennomføring. For hvordan fungerer egentlig Stortingsvalget? Med kun seks små dager igjen til valget, kan det være greit å ta noen skritt tilbake og huske på hvordan et valg faktisk ser ut.

For det første: Alle som stemmer, stemmer i fylket hvor de er folkeregistrerte. Osloborgere velger en liste fra et parti som stiller til valg i Oslo, trøndere velger på lister som stilles i Sør- eller Nord-Trøndelag.Du stemmer altså ikke på landsbasis, men på fylkesbenken din.

For det andre: Mandatene fordeles med en matematisk metode. Når stemmene til de ulike partiene i et fylke er talt opp, fordeles disse ved hjelp av den såkalte St. Laguës modifiserte metode. Hvert enkelt partis totale antall stemmer deles på tallene 1.4, 3, 5, 7, 9, osv (kalt delingstall). Mandatene fra et fylke går så til partiene med de høyeste tallene. Et eksempel, basert på stemmetall fra Oslo i 2009:

Stlaguemod

For det tredje, kandidater kan strykes og flyttes på lista. For at dette skal ha en effekt, må halvparten av partiets velgere i fylket ha gjort samme endring med samme kandidat. Det skal MYE til for at dette skjer.

For det fjerde, det finnes ingen absolutt sperregrense ved valg i Norge – det vi kaller sperregrensa angir hvilke partier som kan kjempe om utjevningsmandater. Utjevningsmandater fordeles mellom partier med over 4 % oppslutning på landsbasis. 19 av de totalt 169 stortingsmandatene er utjevningsmandater.

Utjevningsmandatene fordeles ved at alle 169 mandatene (fratrukket mandater til partier under sperregrensa og mandater til partier som ikke ville fått seter ved en nasjonal gjennomgang) fordeles med samme metode som på fylkesnivå. Utjevningsmandatene fordeles så for å dekke opp differansen mellom gjennomgangen på fylkesnivå og gjennomgangen på nasjonalt nivå.

For det femte, det kan være greit å vite at antallet representater fra hvert fylke er satt på forhånd – og er svært ulikt. I følge Grunnloven (en endring innført i 2003) beregnes antallet representanter utifra areal og folketall. Dette har gitt følgende fordeling:

representanter

Nerde-note: Delingstallet er viktig. Dette er utledet fra formelen (2*antall tildelte mandater+1). Det vil altså si at når et parti får tildelt et mandat, kalkuleres delingstallet på nytt. I den umodifiserte versjonen er det første delingstallet 1 (ikke 1,4), noe som favoriserer mindre partier – hvis vi beregner mandatfordelinga for Oslo med 1 som første delingstall, ser vi at Høyre får en representant mindre og at Rødt får inn en kandidat.

Stlague

Dette kan sammenliknes med D’Hondts metode, hvor delingstallene beregnes med formelen 1+mandater, dvs. 1,2,3,4,5,6, osv. Også denne favoriserer større partier, men som vi ser hadde det ikke gitt utslag på antallet mandater til de ulike partiene fra Oslo i 2009 – men rekkefølgen av mandattildelingen er svært annerledes, og Ap er veldig nær ved å kapre det 16. mandatet fra SV.

D'Hondt

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: